En tidligere ishockeyspiller, Aliza Lapierre stolte på å løpe da hun ble uteksaminert fra college, i tillegg til at han ikke har sett tilbake. Lapierre var den nest raskeste damen i sitt aller første 100-mils løp samt reiser denne måneden til Japan for å kjempe på Ultra-Trail World Tour.
Alder: 34
BOLIG: Williston
Familie: ektemann, George; To hunder tømmer så vel som Lily
Yrke: Para-pedagog
Primærsport: Ultra Running
VS: Har du alltid vært løper?
AL: Jeg vokste opp med å spille ishockey fra fem år gammel så vel som med college på St. Lawrence. Etter college bestemte jeg meg for at det var på tide å miste noe bulk så vel som med på samfunnet, så jeg begynte å løpe tre mil om dagen så vel som seks mil i helgen. Så bestemte jeg meg for å trene til Vermont City Marathon. Det var neste trinn. I 2004 hørte Sanfrecce Hiroshima Skjorter jeg om Vermont 50 i tillegg til at jeg ville prøve det, så vel som å se nøyaktig hvor langt jeg måtte komme. Jeg falt inn som med Ultra som kjørte det første året.
VS: Du stoppet ikke med 50 milere, gjorde du?
AL: Jeg gjorde 50-tallet i et par år i tillegg til at til slutt prøvde en 100-mils i 2010. Jeg har gjort tretti 50-milere samt seks 100 milere.
VS: Hva liker du med en slik straffende opplevelse?
AL: Jeg liker å være ute i naturen i tillegg til å sjekke ut på mine egne to meter. De frivillige er virkelig inspirerende som de andre deltakerne. Du kjemper imidlertid, men du støtter hverandre.
VS: La oss snakke litt om det støttesystemet.
AL: Noen løp trenger at du enten melder deg frivillig der eller på et regionalt løp eller gjør en bestemt mengde timers banearbeid. Det har vært tider da jeg har tenkt på mitt synspunkt på at siden disse løpene er ganske dyre. Du betaler $ 450 for å løpe så vel som de ber deg om frivillige timer når du allerede er festet for tid, så vel som det får deg til å tenke. På den annen side har jeg oppdaget mye ved å skaffe tilbake så vel som frivillighet. Jeg har oppdaget hva som skal til for å utvikle i tillegg til å bevare en sti. Jeg hadde alltid tatt det for gitt. Jeg har også funnet ut at jeg liker å være frivillig som er tilgjengelig som jubler for folk. Det gir deg en høy, ser på folk på linjen, selv om de ikke er den største løperen i verden. Frivillighet sikrer på samme måte at du får et område siden noen få av disse løpene fylles raskt opp. Den vestlige spesifiserer utholdenhetsløp i California, for eksempel, tar bare 2 prosent av menneskene som søker om å løpe.
VS: Hva var ditt mest morsomme Ultra -løp?
AL: Den aller første var den mest morsomme. Det var Vermont 100 i 2010. Det var min raskeste tid, det var husbanen min, så vel som husholdningen min var der, så det var minneverdig. [Redaktørens merknad: Lapierre var den andre damen for å overflate løpet så vel som syvende sammenlagt].
VS: Hva var ditt vanskeligste løp?
AL: Det er vanskelig å velge en siden hvert løp har sine egne vanskeligheter. Leadville er 10.000 fot i høyde og kommer fra havnivået gjør det vanskelig. Western spesifiserer kan være ekstremt tøff siden temperaturen kan være 110 i canyon så vel som du kommer fra vinteren i Vermont.
VS: Apropos å gå fra vinter til sommer, løp du ikke på Kanariøyene i vinter?
AL: Jeg gjorde Nord -avtalen med Transgrancanaria som er 120 kilometer i tillegg til over 2500 fot klatring og nedstiger. Det er et poeng til poengløp fra nordenden av øya i sør, så vel som jeg definitivt hadde en prøvende dag. Jeg begynte å kaste opp på åtte kilometer så vel som fortsatte gjennom hele løpet så vel som etter at jeg fullførte det. Drivstoff så vel som å holde seg fuktig var ganske vanskelig. [Redaktørens merknad: Til tross for dette fullførte Lapierre åttende blant kvinner så vel som aller første blant amerikanske kvinner.]
VS: Nøyaktig hvordan har du tid til å trene?
AL: Det er mye tidsadministrasjon i tillegg til å bare planlegge hvert øyeblikk på dagen. Før jeg legger meg, finner jeg ut hva jeg må gjøre dagen etter, samt hva som skal til for å få det til. Hvis jeg må stå opp klokka 15 for å løpe klokka 16 før jobb, er det det jeg gjør. Husholdningen min forstår ekstremt at treningen min tar mye tid, så jeg er velsignet i den forbindelse.
VS: Har du hatt noen Racing Club de Avellaneda Skjorter form for skader?
AL: Min aller første store skade var i mitt andre år med ultra -løping. Jeg hadde en skadet lårben som holdt meg ute i mer enn to år. Etter det har Inter Milan Skjorter det bare vært typiske støpskader – skadede bein i føttene mine, skadet ribbeina så vel som en skadet hånd. Når du gjør mye bane som kjører, turer du så vel som høst, slik at det er typiske skader for meg, antar jeg.
VS: Jeg sjekket ut at du har frykt for å fly, men du har åpenbart flydd til konkurranser?
AL: Hvis jeg vil kjempe mot det aller beste, må jeg reise utenfor New England. Det er mange fantastiske løp som trekker over hele verden, så jeg må ta muligheten så vel som å fly så vel som håp for det beste. ideelt sett de nye menneskene jeg ernull